Mistroisk.

Mistroisk.

"Nå har han glemt do-lokket igjen. Hver eneste gang! Jeg plasserte jo rumpa rett på ramma jo! Skjønner han ikke at det er kaldt som faen, og gir meg DEN sjokkreaksjonen? Off, sånn er det, mannfolk tenker bare på seg sjæl."

"Der sitter han med beina på bordet, store klumper som stinker etter en hel dag på jobb! Det er greit at det er godt å slenge beina på bordet, men hva med å ta seg en dusj eller skifte sokker først? Hva med å tenke litt lengre enn her og nå? Jeg fikk jo ikke et kyss en gang! Hører han ikke at jeg spurte hvordan dagen hans har vært? Hvorfor spør han ikke meg om det samme? Når sluttet han å bry seg? Når ble jeg uviktig?"

"Jeg har behov for at han ser meg, men han skjønner ingenting. Jeg har behov for at han tar på meg mer, men han er en tafatt fjomp! Syns han ikke jeg er god nok lengre? Vil han ikke ha meg, sånn som før? Hva er forandra? Jeg er jo den samme gamle, men jeg har blitt litt eldre da. Kanskje han syns jeg er utilstrekkelig? Kanskje han syns jeg er lite tiltrekkende? Kanskje han er blitt lei av meg? Men når skjedde det? Hva skjedde med oss egentlig? Jeg forstår det ikke."

"Ser han på andre damer? Tenk om han har funnet ei ny! Tenk om hun er bedre enn meg! Jeg må sjekke om han har noe skjult, det kan være det ligger noe jeg ikke vet om på mobilen hans. Det er i så fall klare bevis, men hva skal jeg gjøre om jeg finner dem? Hva vil han tenke om jeg konfronterer han med det, for jeg har sjekka mobilen uten at han vet no'? Jeg gjør det likevel, så vet iallfall JEG hva som foregår. Sist ble jeg lurt, sist hadde eks?en min hu derre næpa lenge før vi splitta. Tenk om jeg må oppleve det igjen? Er det min feil da? Har det noe med meg å gjøre? Det kan godt være, alt har for så vidt noe med oss selv å gjøre i alt. Hva skal jeg gjøre da? Det blir så vondt. Det blir så fornedrende. Men verre om jeg ikke vet, og blir lurt igjen."

"Hvem er hun? Hvorfor skriver de i lag? Hvorfor gidder han svare henne i det hele tatt? Hvorfor har han ikke nevnt henne til meg mer enn at hun er ny? Hva ligger bak det? Hva vil han skjule, og hvorfor? Hun er ny der, men hva har han med henne å gjøre? Tror jeg virkelig på at de er bare kollegaer? De er neppe kun venner, for det vil være helt unaturlig for han er jo mann, også er hun dame. Det må ligge noe mer bak! Det er ikke lenge før han svikter meg, det er soleklart. Hva skal jeg gjøre?"

"Tror det vil være best om jeg forlater han først, så slipper jeg ydmykelsen over å bli dumpa til fordel for noen andre igjen! Jeg klarer meg alene, og det er bedre at jeg går enn at han går ifra meg. Jeg kommer garantert savne han så mye, men når han ikke vil ha meg spiller det jo ingen rolle! Da vil jeg ikke ha han heller. Da kan han seile sin egen sjø. Jeg har meg, så det holder lenge nok. Jeg har alltid hatt meg, men jeg liker ikke være alene. Men det går jo over. Alt går over, sånn er det. Bare å holde ut ei stund, så vil det ikke gjøre vondt mer. Det er så tomt uten noen rundt meg, ikke minst kjedelig. Men kan jeg ikke finne en ny etterpå? Det finnes jo mange menn! Hva om han er bedre? Hva om han gir meg det jeg trenger? Hva om han ser meg som den jeg er? Det ville vært noe å oppleve. Jeg må komme meg vekk. Her kan jeg ikke bo lengre, oppi en fjott som driter i meg og bryr seg om andre damer. Jeg fortjener bedre!"



"Hvorfor gikk hun? Jeg hadde jo tenkt å fri, også like før bursdagen min! Hva har jeg gjort galt? Hvorfor vil hun ikke snakke med meg? Jeg trodde vi var noe som skulle vare hele livet. Hun vil ikke være venner en gang! Det stikker intenst, jeg orker ikke kjenne dette her! Det gjør så sabla vondt!!! Jeg orker ikke henge med kollegaene mine nå, veit de mener godt ass, men jeg må få være i fred. Sippe som en jævla baby, jeg som er en voksen kis av alle ting! Jeg trodde hun trengte litt tid for seg selv, jeg trodde hun hadde mye på tapeten om dagene, jeg trodde hun måtte ha litt rom til å tenke på alt det! Også tenkte hun på at vi ikke fungerer. Hadde hun bare fortalt meg hva jeg måtte gjøre for å rette opp i det, hadde hun bare sagt noe. Jeg er så tom, jeg er så lei meg, jeg savner henne så jævla mye! Jeg må hente meg inn igjen, jeg må ha litt tid. Dette er noe av det verste jeg har gått igjennom, men sånn er det kanskje? Det som er bra varer aldri. Det som gjør godt blir alltid borte. Faen, livet suger balle."

-Anneli Høiland-

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anneli Høiland

Anneli Høiland

33, Narvik

Skrev 1. dikt da jeg var 11 år, og de har alltid bare ramlet inn. De stammer alle ifra mitt liv, så velkommen til å lese dem :) Er i gang med å prøve gi dem ut, for det finnes omlag 300 stk til nå.. Alt i livet inspirerer meg til å skrive, like mye alvor som moro :) Det blir derfor en blanding av begge. Jeg er alenemor til ei på 7 år. Uføretrygdet i forsøk på å komme i full jobb for første gang i livet, uvisst om dette går! Jobber litt på en klesbutikk hver måned. Ellers velkommen til å spørre meg hva enn man vil!

Kategorier

Arkiv

hits